Servicehundene

De første servicehundene i Norge ble utlevert i juni 2002. Allerede da begynte Norske Servicehunder å jobbe for at disse hundene skulle bli et hjelpemiddel på lik linje som førerhundene er det for blinde og svaksynte.

Begynnelsen
De første kullene med servicehunder ble finansiert gjennom Ekstra stiftelsen, senere Gjensidigestiftelsen. Så ble det stopp i finansieringen av servicehunder til nye brukere i 2009. fra dette tidspunktet ble det fra det offentlige kun bevilget midler til så kalte erstatningshunder. Erstatningshunder er hunder som trenes til brukere som har hund som av ulike årsaker må tas ut av tjeneste. Det kan være sykdom eller på grunn av alder. Normalt pensjoneres en servicehund når den er 11 år.

Prosjekt servicehund 
I 2008 ble det igangsett et statlig servicehundprosjekt i regi av Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Prosjektets formål var å prøve ut om ordningen bidrar til økt selvstendighet og bedre livskvalitet for personer med nedsatt funksjonsevne, herunder også å vurdere nytte og behov for servicehunder i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Prosjektets målsetning
Målet med prosjektet er å finne ut om servicehund kan redusere behovet for kommunale tjenester. Vi vil også undersøke om det fører til bedring av funksjonsevnen og muligheter for arbeid. Hjemkommunen til prosjektdeltaker må bistå gjennom hele prosjektet ved å kartlegge hva hunden skal erstatte og foreta funksjonsvurderinger.

Åtte nye servicehunder
Totalt åtte brukere har deltatt i dette prosjektet. Fire hunder ble utlevert i 2013 og fire i 2014. Disse åtte brukerne har hatt et tett samarbeid med hundeskolen Veiviseren og kommunen, samt en konsulent fra NAV Hjelpemidler og Tilrettelegging. Hver tredje måned har brukene sendt inn svar på ulike spørsmål knyttet til det å ha en servicehund.

Utredning av «Prosjekt Servicehund»
Tidligere i år fikk Oslo Economics oppdraget om å vurdere og lage en rapport om den samfunnsøkonomiske nytteverdien av servicehunder.
Nå foreligger rapporten og den er svert positiv. Vi i Norske Servicehunder velger å være optimistiske med tanke på en lovendring.

Økonomisk nytteverdi 
En servicehund koster omlag 450 000,- kroner. Det er mye penger, men resultatet av dette servicehundprosjektet viser at en servicehund innebærer en stor samfunnsøkonomisk besparelse. 
Man regner med at en servicehund i gjennomsnitt er i arbeid i 8 år. Gjennom dette prosjektet har det blitt dokumentert at en servicehund kan gi en innsparing på i underkant av 900 000,- på disse årene. 
Gjennom sin rapportering og evaluering av sine servicehunderfaringer har disse åtte brukerne bare i løpet av to ar kunne redusert sine time med Brukerstyrt personlig assistanse med 2,13 timer pr. uke. Ved oppstart var reduksjonen 1,13 timer. Hjemmesykepleie ble det første året redusert med 0,13 timer pr uke, etter to ar var tallet steget til 0,45 timer pr. uke.

Økt livskvalitet kan ikke måles i penger
Ikke alle effekter av å ha en servicehund kan prissettes. Økt livskvalitet er et sterkt moment som man ikke kan sette en kroner og øre- pris på. Basert på samtaler og intervjuer med disse åtte brukerne, samt samtaler med erfarne servicehundbrukere og dokumentasjonen fra NAV viser det at en servicehund bidrar til:

  • mer energi og overskudd i hverdagen
  • økt selvstendighet
  • bedre verdighet
  • større trygghetsfølelse
  • mer frihetsfølelse
  • større sosial deltakelse

Lovendring
Nå er rapporten overlevert Arbeids- og velferdsdirektoratet. Rapporten er grundig og konklusjonen er klar og tydelig. Servicehunder har samfunnsøkonomisk nytteverdi i tillegg til alle de ikke målbare effektene som ikke kam prissettes. Nå er ballen igjen kastet over til våre folkevalgte. Vi i Norske Servicehunder er optimister og forventer at servicehund blir et hjelpemiddel til nytte og glede for flere.

Del